START
FILMEN
MUSIKKEN
BAK KAMERA
BILDER
TRAILER
LINKER
DALCHOWS VERDEN
ENGLISH
KONTAKT

REGISSØRENE



Dette er regissørene Trond Winterkjær og Jan Dalchows tredje film. I 1996 laget de Amanda- og Gullrute-nominerte 'Jeg elsker hvem jeg vil' og i 2000 Gullrute-vinneren 'BE - skitne, syndige meg'. Begge deres tidligere produksjoner har satt fokus på homofile og lesbiskes levekår. Denne gangen lover de deg definitivt en annerledes film som vil utfordre dokumentarens form, akkurat som Monica utfordrer kjønnsrollene.

Trond kan du lese mer om på www.winterlove.no
Jan kan du lese mer om på www.dalchowsverden.no






FOTOGRAFEN



Frank Alvegg har siden 1984 arbeidet som freelance filmfotograf og lysmester, han har laget flere dokumentarer, kort- og reklamefilmer. Frank hadde foto på ”BE – skitne, syndige meg” og har siden den gang jobbet med Winterkjær/ Dalchow på flere prosjekter.

Han har høstet mange lovord for sitt arbeid og er stadig i gang med nye spennende prosjekter. Siste nytt om Frank finner du på www.alvegg.no/











REGISSØRENE OM FILMEN



Siden vi startet å lage dokumentarfilm sammen har vi vært opptatt av outsiderrollen, hvordan forskjellige mennesker takler denne rollen og hvordan vi alle har et behov for å bli sett og akseptert for den vi er.

100% MENNESKE er ikke noe unntak. Denne gangen ville vi prøve ut videodagboken som form for å se om vi kunne komme tettere på enn tidligere. Derfor fikk Monica et kamera i oktober 2001 slik at hun kunne betro seg til dette når hun selv ønsket. Vi ble enige om at hun skulle få lov å sensurere seg selv i ettertid så hun ikke skulle legge bånd på seg under opptakene. I en periode på et og et halvt år leverte Monica til sammen rundt 60 timer med videodagbokmateriale.

Vi hadde hele tiden et ønske om å gjøre et formmessig grep som ville utfordre dokumentargenren, siden Monica som transseksuell utfordrer ”kjønnsgenren”. Da vi så Monicas videodagbok kom ideen til å lage en dokumentarmusikal. Hver gang hun hadde problemer med å utrykke noe verbalt kunne hun sette på en sang eller lese et dikt for å formidle følelsene sine. Siden hun hadde et så sterkt forhold til sang og musikk ble vi overbevist om at musikknumre var rette veien å gå for å si noe mer om Monica.

Nå håper vi Monica og hennes historie vil åpne publikums øyne og øke deres styrke til å se litt nærmere og forbi merkelappene vi setter på oss selv og andre.



Trond Winterkjær og Jan Dalchow

Januar 2005